Medvirkende

 

 

Freya 16 år

 

Da jeg var 5 år gammel ble jeg sendt på avlastning sammen med søsteren min, som er 4 år eldre enn meg.

Da moren min fikk kreft, ble avlastningsfamilien min til fosterfamilien min isteden, fordi jeg ikke kunne bo hjemme lenger. Det gikk veldig bra de første årene, men senere, da jeg ble rundt tretten, snudde det seg og jeg og søsteren min fant ut at det ikke var det rette stedet for oss.

Det var en vanskelig situasjon, og jeg var glad for at jeg hadde søsteren min ved siden av meg, og en riktig god sosialrådgiver. Vi flyttet til en ny fsterfamilie, der jeg fremdeles er den dag i dag.

En familie jeg er veldig glad i.

Jeg kom i fosterfamilie fordi begge foreldrene mine lider under psykiske sykdommer og moren min drikker av og til for mye.

 

 

 

Linea 13 år

 

Jeg kom i fosterhjem fordi moren min har alkoholproblemer, som gjør at hun ikke kan ta seg av meg.

Jeg hadde nettopp fylt tre år da Inge og Leif kom og hentet meg, og her har jeg bodd siden. Jeg er veldig glad for at de tok seg av meg.

 

 

 

Johnni 13 år

 

Jeg kom i fosterfamilie fordi foreldrene mine ikke kunne klare å passe meg og søstrene mine. Jeg kom på barnehjem da jeg var 3 år, og så kom jeg til fosterfamilien min da jeg var 6 år. Jeg blir her til jeg er voksen, for jeg har det veldig godt her jeg bor.

Jeg synes jeg har det godt, og jeg tror jeg kommer til å klare meg mye bedre enn foreldrene mine.

 

 

 

Joline 13 år

 

Hei. Jeg er Joline. Jeg er fosterbarn. Da jeg kom i fosterfamilie var jeg 5 år, så jeg har været fosterbarn i 8 år nå.

Filmen sa jeg ja til fordi jeg synes det er en annen måte å komme ut med det på, si hvordan man selv har det med situasjonen. Jeg synes det er en viktig film, fordi det er mange gode råd i den, og jeg vet selv at når man akkurat har kommet i fosterhjem, føler og tror man at man er den eneste i verden som det er noe galt med.

Derfor er det viktig med den filmen, fordi man får vite at man ikke er den eneste, og at den familien man har havnet i er der for å hjelpe og støtte i livet. Jeg har det godt, men jeg tenker selvfølgelig noen ganger på hvordan livet mitt er.

Det vil alltid være vanskelige situasjoner i livet til fosterbarn, og det er viktig at man har noen voksne som kan trå til hele tiden, for man har bruk for å vite at det er noen som kan støtte og hjelpe. Slik vil det være hele livet for barn som meg.

Jeg har også havnet i en familie hvor det er andre fosterbarn - jeg har bl.a. en søster, som er 33 år, og som alltid har vært der.

 

 

 

Yonis 13 år

 

Da jeg var liten bodde jeg på akutt barnehjem flere ganger. Da jeg var 6 år flyttet jeg inn på et barnehjem hvor jeg bodde til jeg var 9 år. Herfra flyttet jeg til den nåværende fosterfamilien min.

Jeg kunne ikke bo hos moren min, fordi hun er alkoholiker. Jeg ønsket selv å komme i fosterfamilie da jeg bodde på barnehjem, og det har jeg ikke angret på siden.

Godt med en familie… veldig godt

 
© René Bo Hansen